Jeg har i et par uker tenkt på å blogge om alt som har skjedd de siste ukene. Siden mamma alltid var så positiv om at jeg blogget fordi hun skjønte at det var som en terapi for meg, velger jeg å skrive litt om hva som har skjedd på bloggen. Innlegget er skrevet over flere dager/uker.
Jeg som hadde tenkt til å ha to-tre ukers pause fra blogging... det ble mer enn jeg hadde tenkt. Dette er overhode ikke noe innlegg om at jeg er tilbake til å blogge hver dag, tvert i mot. Ting har vært så utrolig vanskelig den siste tiden. Sist gang jeg blogget var 16 august. Nå, 3 måneder senere, er mye blitt forandret. 15.oktober er en dato jeg kommer til å huske for alltid. Det er den datoen da verdens flotteste, fantastiske og vakreste mamma gikk bort. Etter over 2 års kamp mot kreft, tapte hun den. Nærmeste familie og venner visste om at mamma hadde liten tid igjen. Men selv om vi visste at hun kom til å dø, har det vært så utrolig vanskelig den siste tiden. Det å vite at jeg aldri skal får snakke med mamma igjen, er så utrolig tungt å tenke på. Selv om jeg unner mamma hvile, er savnet så utrolig stort. Det går ikke en dag uten at jeg ikke savner mamma.
Mammas begravelse var den fineste begravelsen. Hun hadde fått så mange nydelige blomster. En så full kirke at det ikke var nok sitteplasser til alle. Det betyr bare det at mamma var et helt fantastisk menneske som så mange var så utrolig glade i. Favoritt sangen hennes, Liten fuggel-Vamp, ble spilt av og det var nydelig å høre på. Alle klemmene jeg delte med både kjente og ukjente var så utrolig gode. Og de ekstra lange med de aller nærmeste var ekstra gode å få på en så tung dag. 
Som vi alltid avsluttet dagen: "Natta mamma, sov godt. Gla i dæ."
Vil si en utrolig stor takk til alle som har vært, og fortsatt er, så utrolig hjelpsomme og som bryr seg om både meg og familien min. Vi alle har hatt noen utrolig tøffe måneder den siste tiden, men når man er sammen med de rette personene, så blir ting så mye enklere.
